76929287_2454532938129774_22459925969942

DEN ELDESTE HISTORIAN

Den etymologiske betydningen av navnet er usikker, men et av forslagene er: «godt gjødslet, fet eller grøderik jord». Mange mener at dette ikke stemmer med de faktiske forholdene. En annen tolking av navnet er derfor «fråde», etter fossen på Frønningen, som kan ha båret navnet Frønningr.

Bare noen få arkeologiske funn vitner om at det har vært menneskelig aktivitet i området før middelalderen. Ett av disse funnene er en fin øks i bergart med boret hul til skaftet, ei såkalt skafthulløks, fra tiden da jordbruket kom til bygda mot slutten av steinalderen eller begynnelsen av bronsealderen. De tre andre funnene, en myrmalmbarre, en vikingøks og et spyd, vitner om aktiviteter i yngre jernalder og vikingtid, dvs. perioden fra 600-1050 e.Kr. Slike funn er vanligvis knyttet til graver, men det er ikke funnet synlige tegn på gravplasser i landskapet.

Vel halvparten av gårdene i bygden ligger nede langs stranden, mens resten ligger oppe på et 400-500 meter høyt platå, ofte kalt Flata, Åsen eller Frønningåsen. På 15-1600 tallet var platået kjent som «Lagmannsås». De eldste gårdene i bygda ligger på platået. De skriftlige kildene peker i retning av at tre gårder var bosatt i middelalderen. Dette var Lagmannsås, Lagmannsvik (Buene) og Indre Frønningen. Buene var opprinnelig naustplassen som hørte til Lagmannsås. Denne gården fikk trolig navn etter at gården lå under en lagmann, som i følge sagnet var satt inn av kong Sverre. 

Kildene forteller òg at Frønningen så tidlig som 12-1300-talet inngikk i en større godssamling, adelsgodset til Kvålsætti i Sogn. En regner med at i alle fall deler av bygden lå øde etter svartedauen i 1349-50. En bygning på Knut Rumohrs museum har nylig blitt datert til å være fra før svartedauen. Denne bygningen blir nå restaurert og mest sannsynlig satt opp på gården Nyborg, hvor det er gjort flere funn fra bla. vikingtid.